Site Loader
Rock Street, San Francisco

Oppgave 2) Har flertallet alltid rett?Er demokratiet alltid best?Demokrati står så godt som det gode over det onde. Dette har ført til at det nesten er tabu å sette spørsmålstegn ved demokratiet som styringsform. Hvorfor har det egentlig blitt slik, og er demokratiet alltid den beste styringsformen?I dag har vi en styringsform i Norge kalt demokrati. Ordet demokrati kommer fra de greske ordene demos og kratein, som på norsk betyr folk og styre, altså et folkestyre. Demokrati er i prinsippet hvor folket bestemmer hvilken politikk som skal føres. I Norge har vi et indirekte demokrati, der vi stemmer frem de vi mener fører respektabel politikk.Når vi har demokrati som styringsform kommer det flere grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, eindomsfrihet, tankefrihet, likestilling, trosfrihet, politisk og organisasjonsfrihet. Disse rettighetene er utrolig positive for innbyggerne. Vi har mulighet til å eie hva vi vil, ytre hva man vil og tro på hva man vil. Maktfordelingsprinsippet er et annet viktig begrep når det kommer til demokrati. Dette gjør at maktutøvelsen blir delt ut på tre uavhengige myndigheter. Dette er stor kontrast i forhold til diktatur. I et diktaturstyre har man ingen lovgivende forsamling som vedtar lover. Man har heller ikke utøvende monark, president eller en regjering som sørger for at lovene faktisk blir gjennomført. Den dømmende makten fungerer uavhengig, de tolker og anvender lovene etter enhver rettskonflikt. Det er diktatoren som bestemmer lovene som domstolene må følge og det har dermed en liten hensikt å kontrollere domstolene.I dag sies det også at vi har en fjerde statsmakt. Media blir på alle måte regnet som dette. Alt som blir gjort og sagt av lederne i landet distribueres fritt ut til folket. Dette hjelper oss siden de ”overvåker” landets styre. Hvis det blir motsatt, slik at landets ledere/leder kontrollerer alt på media, kan de selv velge hva som skal ut til folket. Ved dette kan de bare gi ut det postitive som staten gjør. Noe som også skaper en stor makt.Hva er det egentlig som må til for at et demokrati skal fungere? Først og fremst må selvsagt må størsteparten av befolkningen være for et demokratisk styrerett, ellers kan det ikke kalles et folkestyre. Reglene som medfører med et demokrati må bli fulgt av både landets ledere og befolkning. Befolkningen må respektere at landet har et folkestyre. Et statskupp passer selvfølgelig ikke inn i et demokratisk land. En demokratisk styreform sin verste fiende er de såkalte sofavelgerne, nemlig folks likegyldighet til politikk. Det er fort gjort å miste troen på hvor mye din stemme egentlig vil hjelpe. En slik likegyldighet kan lett komme frem ved et folkestyre. Man føler seg som en dråpe i havet og ser selv ikke vitsen med å bry seg.Det finnes en rekke utfordringer som kommer med et demokrati. Bare se på Watergate skandalen i 1972 som et eksempel. Når tilfeller hvor det blir gitt for mye makt til for få mennesker i et stort multinasjonalt selskap. Hvis man bare setter bort ansvar til store organisasjoner og selskaper kan dette føre til at det blir vanskeligere å få innsyn i hva som foregår og hvordan ting egentlig styres.For at demokrati faktisk kan fungere slik det skal, bør utviklingen av velferden i samfunnet ha kommet et visst stykke. Hvis landet sliter med fattigdom og mangel på utdannelse vil dette virke som en usynlig bremsekloss. Det blir vanskelig og gjennomføre demokratiske valg hvis store deler av befolkningen f. Eks. ikke kan lese eller skrive. Denne gruppen kan være stor, som fører til at mange ikke får sagt sin mening og vet heller ikke hvem de vil stemme på. De får ikke lest noen aviser med politisk materiale, og har kanskje ikke råd til tv heller. Når det dukker opp slike tilstander, er ikke et demokratisk styre veldig relevant. Deler av befolkningen vil ikke få deltatt, og dermed kan det ikke kalles et reelt folkestyre.Ut ifra et vestlig ståsted og erfaring finnes det grunnlag til å være kritisk på at demokratiet alltid er det beste alternativet. Forholdene rundt avkolonisering av Afrika sier seg slev. Hvis demokratiseringen blir for brå og rask, kan dette føre til for mye makt til amatørmessige og korrupte ledere. Påtvunget innføring av demokrati har vi flere skrekkeksempler av. Hitlers maktovertagelse er et godt eksempel på dette. Tysklan ble påtvunget et demokratisk styre, og ble til et nykomponert superdemokratisk konstitusjon. Lovverkene deres la ikke noen form for breme for disse prosessene og aktivitetene som førte til nazistenes maktovertagelse. Denne nasjonalismens inntog i Tyskland gjorde at det demokratiske styret fløt av gårde. Det sies at et demokrati fremmer masse over kvalitet. Det er mye viktigere et aller er med et at noen få styrer. Med et demokrati skal alles mening komme frem i dagslyset, hver stein skal snus. Alt skal diskuteres frem og tilbake som fører til treghet og inneggektivitet. Likevel er en løsning som er er bedre en ett folkestyre. Fremtiden er et folkestyre, men nåtiden er demokratiet et globalt styresett. Vi har prøvd lenge og feilet, og det vil tat sin tid å lege sår, men hva har vi egentlig tiden til? Verden holder jo fortsatt på å formes!Kilder:https://snl.no/demokratihttps://www.ung.no/oss/demokrati/57972.htmlhttps://demokrati-diktatur.weebly.com/fordele-og-ulemper.htmlhttps://ndla.no/nb/node/58645?fag=36

Post Author: admin

x

Hi!
I'm Eunice!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out